Konsertopptak fra Spania

Tidlig i mai besøkte Schola Cantorum Det internasjonale kormøtet i Torrevieja, Spania. I løpet av fire intense dager i solen holdt koret to konserter og en workshop på festivalen. Her er opptak fra konserten i Teatro municipal de Torrevieja. 

 

 

Festivaltur til Spania

Festivalplakat, International Choir MeetingEtter påske deltar Schola Cantorum på festivalen INTERNATIONAL CHOIR MEETING 'City of Torrevieja' i Spania. På lørdag 26. april blir det konsert i Teatro municipal de Torrevieja. Festivalen arrangeres av koret Coral Francisco Vallejos. 

I tillegg til arrangementer i forbindelse med festivalen, vil Schola gjøre en konsert i Sanctuary of Lady Montserrat søndag 27. april. 

 


After easter Schola Cantorum will participate in the INTERNATIONAL CHOIR MEETING 'City of Torrevieja' in Spain. There they will hold a concert on April 26th in the Teatro municipal de Torrevieja. There will also be a concert in the Sanctuary of Lady Montserrat on Sunday 28th of April. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tonen av gull og av frihet

javielsker

Det er forskjellige uttrykk for vår historie vi lytter til, «slektens lange saga», som Wergeland kalte den. Som en musikalsk historiebok åpner disse sangene for en tilgang til deler av denne saga. - Erik Fosnes Hansen

 

Etter mange lange timer på harde kirkegulv er utgivelsen av Norges fedrelandssanger endelig klar for utgivelse! Platen er et samarbeid mellom Forsvarets Stabsmusikkorps og Schola Cantorum, og har blitt spilt inn denne høsten og vinteren.

Kjøp høyoppløselige filer fra 2L

På albumet finnes sanger som «Fagert er landet», «Norge i rødt hvitt og blått», og «Mellom bakkar og berg», samt alle åtte vers på Nasjonalsangen. Dette er den eneste innspillingen som finnes av alle åtte vers av «Ja, vi elsker»!

Hør albumet på Spotify

...her møtes menneskestemmer og marsjinstrumenter i et gyllent likevektspunkt.

Les Erik Fosnes Hansen sitt essay om utgivelsen

 

 

Ein deutsches Requiem som idehistorisk dokument

415px-Johannes BrahmsEn musikalsk komposisjon som bærer tittelen Requiem er vanligvis forbundet med tekstsammensetningen i den romersk-katolske kirkens requiemmesse, eller messe for de døde. Requiemmessen har faste liturgiske ledd og latinsk tekst, og gjennom teksten ber de gjenlevende for den avdøde. Hensikten er å lindre den avdøde personens opphold i skjærsilden. Mange kjente komponister har komponert requiemmesser som tar utgangspunkt i den romersk-katolske kirkens liturgi og tekster. Blant disse er Wolfgang Amadeus Mozart, Gabriel Faure og Giuseppe Verdi.

Ganske annerledes forholder det seg med Johannes Brahms’ (1833-97) tyske requiem. Brahms vakte betydelig oppsikt da han fikk urfremført sitt Ein deutsches Requiem i Bremen langfredag 1868. Ved å bruke Requiem-begrepet i tittelen henledet Brahms nettopp oppmerksomheten mot den romersk-katolske kirkens dødsmesse og de forventninger man kunne stille til en slik type komposisjon.

Brahms’ nyskrevne requiem var langt fra et liturgisk verk skrevet for kirkerommet, eller et verk med en åpenbar teologisk eller liturgisk agenda. Riktignok hadde verket tekster fra Bibelen, men Brahms tar verket ut av sin opprinnelige kirkelige og liturgiske kontekst og plasserer det i stedet i konsertsalen. Samtidig bytter han ut de vanlige latinske tekstene med tekster fra Luthers tyske Bibeloversettelse. Mest dramatisk av alt, Brahms bruker bibelfragmenter som trøster de etterlatte og omtaler menneskets evige liv, uten at han ekspliserer Kristi død og oppstandelse som forutsetning for menneskets tilgang til evigheten. Dermed bryter han ikke bare med den romerske kirkens requiem-tradisjon; han bryter også med selve grunntanken i kristendommen. Da verket ble uroppført i domkirken i Bremen påsken 1868, en konsert Brahms for øvrig selv dirigerte, hadde derfor arrangøren lagt til en sats fra Bachs Matteuspasjon og en sats fra Händels Messias. Disse satsene tematiserte Kristi død og oppstandelse – nettopp det Brahms’ Ein deutsches Requiem manglet.

Brahms’ tyske requiem har syv satser, og er skrevet for to solister, kor og orkester. De første skissene til verket kan dateres tilbake til 1854, og Brahms skrev kontinuerlig på verket – innimellom alle andre komposisjoner – helt frem til det ble uroppført i 1868. Ved fremførelsen i Bremen manglet imidlertid en sats fra slik vi kjenner Ein deutsches Requiem i dag, satsen for sopransolist, «Ihr habt nun traurigkeit». Brahms skrev denne satsen i etterkant av konserten i Bremen, og i desember 1868 forelå hele komposisjonen ferdig trykket. Verket ble i sin helhet oppført første gang i Gewandhaus i Leipzig, 18. februar 1869.

requiemTekstsammensetningen i Ein deutsches Requiem har beskjeftiget og utfordret både forskere så vel som den brede offentlighet helt siden verket ble uroppført. Tradisjonelt har man sett Brahms’ Requiem som et sekulært verk med religiøs tekst, der komponisten hviler på sin kristenkulturelle arv og bruker tekster fra Luthers tyske bibeloversettelse for å uttrykke trøst til alle, uavhengig av hva man måtte tro på.

Mye kan tyde på at Brahms kan ha vært påvirket av en tradisjon der man har forstått religionen som uavhengig av alle former for kirkelig bekjennelse, og der musikken har hatt en religiøs forløsningskraft. Helt fra tidlig ungdom viste Brahms stor interesse for den tidligromantiske litteratur: Han samlet på sitater fra tidligromantikernes bøker og undertegnet brev med pseudonymer som egentlig var navn på tidligromantiske litterære karakterer. Tidligromantikerne er preget av uklare skillelinjer mellom teologi, filosofi og diktning.

For tidligromantikkens forfattere og enkelte protestantiske teologer var religionen ensbetydende med en lengsel etter det absolutte, i den forstand at det religiøse hevet seg over dogmer og normativ tro. Samtidig tenkte de seg at kunsten, og da særlig musikken, hadde en kraft til å forløse som kunne sidestilles med den religionen hadde. Dette var igjen et viktig grunnlag for tanken om den såkalte absolutte musikk; forståelsen av at enkelte typer musikk kunne avspeile en dypere virkelighet enn den fornuften kunne erkjenne. Med en slik måte å forstå kunst kan man snakke om en forskyvning av det religiøse uttrykk. Musikken erstatter noe av det den institusjonelle og dogmatiske religion tidligere hadde hatt enerett på, og religion blir noe annet enn det man vanligvis tenker seg.

Tanken om den absolutte musikk ble viktig i musikkestetiske debatter rundt midten av det 19. århundre, og flere komponister, deriblant Brahms og Robert Schumann, forsvarte en slik forståelse av musikkens formidlingspotensial. Det er hevet over en hver tvil at Brahms bryter med sentrale ideer i den kristne lære ved at han unnlater å nevne kristendommens frelseshendelse i sitt tyske requiem. Men det er samtidig viktig å se ham i en bredere idehistorisk ramme, og som barn av en idehistorisk sammenheng der religionen motsetter seg alle former for dogmatisk autoritetstro. Dersom vi forstår Brahms på bakgrunn av sin idehistoriske kontekst, heller enn på bakgrunn av en tradisjonell protestantisk kristendom, kan man få en noe annen vinkling på komposisjonens spesielle tekstsammensetning.

Teksten er skrevet av Merethe Roos

Ein deutsches Requiem

ein deutsches requiem flyer lowresI 2014 fyller Schola Cantorum 50 år. Jubileumsåret innledes med en storslagen fremføring av Brahms' Requiem med Universitetes Symfoniorkester i Universitetets Aula.

9. mars kl 1900
Billetter: 200/150
Kjøpes via billettservice, eller i døren 
Dørene åpnes kl. 1830
Varighet: 90 min uten pause

Solister:
Mona Julsrud, sopran
Magnus D. Kjeldal, baryton

Dirigent:
Tone Bianca Sparre Dahl

Johannes Brahms (1833-1897) skrev requiemet sitt over flere år. Noen sier det ble inspirert av morens bortgang i 1865, andre mener det var sykdommen og den alfor tidlige bortgangen til komponistvennen Robert Schumann som gjorde stort inntrykk på Brahms. En ting som er sikkert er at han ville skrive et requiem som var humanistisk, mer enn kristent, og valgte derfor å bruke tysk tekst fremfor den tradisjonelle liturgien på latin. Verket ble urfremført i sin endelige form i 1869.

Mona Julsrud er en av Norges mest ettertraktede konsertsangere og repertoaret hennes spenner fra tidlig barokk til nyskrevet musikk. Hun har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole og operaskolen ved Royal College of Music i London. Mona synger med norske og utenlandske orkestre og er hyppig gjest ved festivaler i Norge og utlandet. Blandt dirigenter hun har samarbeidet med kan nevnes Frans Brüggen, Philippe Herreweghe, Fabio Biondi og Roy Goodman. Hun har medvirket ved ca 25 cd-innspillinger, bl a Mozarts Requiem og Bachs Matheuspasjon med Frans Brüggen og Orchestra of the 18th Century, Handels Jephtha med Fabio Biondi og Stavanger Symfoniorkester samt flere innspillinger av skandinavisk samtidsmusikk. Mona har en spesiell forkjærlighet for kammermusikk, og sammen med Bergen Barokk er hun i gang med en innspilling av samtlige kantater fra samlingen Harmonische Gottes-Dienst av Telemann. Innspillingene har blitt mottatt med strålende kritikker i norsk og utenlandsk presse. Mona er ansatt som førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. 

Magnus D. Kjeldal. Som en forsiktig gutt fra Lunde i Telemark var det lite som skulle tilsi at opera var veien å gå for Magnus, men talentet og lidenskapen for klassisk sang viste seg tidlig og har siden beveget ham mot operascenen. Magnus ferdigstiller for tiden sin mastergrad i opera ved Kunsthøyskolen i Oslo. Han debuterte i september 2012 i rollen som Fiorello i Barberen fra Sevilla på Den Norske Opera og Ballett. Her gjør han også sin eksamen som Guglielmo i Cosí fan tutte denne helgen, samt 10. og 11. mars. Magnus var medlem i Schola Cantorum fra 2009 til 2011 og var i løpet av den tiden med på konserter og plateinnspillinger med bl.a. Dimmu Borgir, og turnéer i inn- og utland. 

 

 

Neste konserter

Ingen hendelser

Kjøp album

2L095

 

Støtt oss

Grasrotandelen small

 

Sagt om Schola

  • image
  • image
  • image