Ein deutsches Requiem som idehistorisk dokument

415px-Johannes BrahmsEn musikalsk komposisjon som bærer tittelen Requiem er vanligvis forbundet med tekstsammensetningen i den romersk-katolske kirkens requiemmesse, eller messe for de døde. Requiemmessen har faste liturgiske ledd og latinsk tekst, og gjennom teksten ber de gjenlevende for den avdøde. Hensikten er å lindre den avdøde personens opphold i skjærsilden. Mange kjente komponister har komponert requiemmesser som tar utgangspunkt i den romersk-katolske kirkens liturgi og tekster. Blant disse er Wolfgang Amadeus Mozart, Gabriel Faure og Giuseppe Verdi.

Ganske annerledes forholder det seg med Johannes Brahms’ (1833-97) tyske requiem. Brahms vakte betydelig oppsikt da han fikk urfremført sitt Ein deutsches Requiem i Bremen langfredag 1868. Ved å bruke Requiem-begrepet i tittelen henledet Brahms nettopp oppmerksomheten mot den romersk-katolske kirkens dødsmesse og de forventninger man kunne stille til en slik type komposisjon.

Brahms’ nyskrevne requiem var langt fra et liturgisk verk skrevet for kirkerommet, eller et verk med en åpenbar teologisk eller liturgisk agenda. Riktignok hadde verket tekster fra Bibelen, men Brahms tar verket ut av sin opprinnelige kirkelige og liturgiske kontekst og plasserer det i stedet i konsertsalen. Samtidig bytter han ut de vanlige latinske tekstene med tekster fra Luthers tyske Bibeloversettelse. Mest dramatisk av alt, Brahms bruker bibelfragmenter som trøster de etterlatte og omtaler menneskets evige liv, uten at han ekspliserer Kristi død og oppstandelse som forutsetning for menneskets tilgang til evigheten. Dermed bryter han ikke bare med den romerske kirkens requiem-tradisjon; han bryter også med selve grunntanken i kristendommen. Da verket ble uroppført i domkirken i Bremen påsken 1868, en konsert Brahms for øvrig selv dirigerte, hadde derfor arrangøren lagt til en sats fra Bachs Matteuspasjon og en sats fra Händels Messias. Disse satsene tematiserte Kristi død og oppstandelse – nettopp det Brahms’ Ein deutsches Requiem manglet.

Brahms’ tyske requiem har syv satser, og er skrevet for to solister, kor og orkester. De første skissene til verket kan dateres tilbake til 1854, og Brahms skrev kontinuerlig på verket – innimellom alle andre komposisjoner – helt frem til det ble uroppført i 1868. Ved fremførelsen i Bremen manglet imidlertid en sats fra slik vi kjenner Ein deutsches Requiem i dag, satsen for sopransolist, «Ihr habt nun traurigkeit». Brahms skrev denne satsen i etterkant av konserten i Bremen, og i desember 1868 forelå hele komposisjonen ferdig trykket. Verket ble i sin helhet oppført første gang i Gewandhaus i Leipzig, 18. februar 1869.

requiemTekstsammensetningen i Ein deutsches Requiem har beskjeftiget og utfordret både forskere så vel som den brede offentlighet helt siden verket ble uroppført. Tradisjonelt har man sett Brahms’ Requiem som et sekulært verk med religiøs tekst, der komponisten hviler på sin kristenkulturelle arv og bruker tekster fra Luthers tyske bibeloversettelse for å uttrykke trøst til alle, uavhengig av hva man måtte tro på.

Mye kan tyde på at Brahms kan ha vært påvirket av en tradisjon der man har forstått religionen som uavhengig av alle former for kirkelig bekjennelse, og der musikken har hatt en religiøs forløsningskraft. Helt fra tidlig ungdom viste Brahms stor interesse for den tidligromantiske litteratur: Han samlet på sitater fra tidligromantikernes bøker og undertegnet brev med pseudonymer som egentlig var navn på tidligromantiske litterære karakterer. Tidligromantikerne er preget av uklare skillelinjer mellom teologi, filosofi og diktning.

For tidligromantikkens forfattere og enkelte protestantiske teologer var religionen ensbetydende med en lengsel etter det absolutte, i den forstand at det religiøse hevet seg over dogmer og normativ tro. Samtidig tenkte de seg at kunsten, og da særlig musikken, hadde en kraft til å forløse som kunne sidestilles med den religionen hadde. Dette var igjen et viktig grunnlag for tanken om den såkalte absolutte musikk; forståelsen av at enkelte typer musikk kunne avspeile en dypere virkelighet enn den fornuften kunne erkjenne. Med en slik måte å forstå kunst kan man snakke om en forskyvning av det religiøse uttrykk. Musikken erstatter noe av det den institusjonelle og dogmatiske religion tidligere hadde hatt enerett på, og religion blir noe annet enn det man vanligvis tenker seg.

Tanken om den absolutte musikk ble viktig i musikkestetiske debatter rundt midten av det 19. århundre, og flere komponister, deriblant Brahms og Robert Schumann, forsvarte en slik forståelse av musikkens formidlingspotensial. Det er hevet over en hver tvil at Brahms bryter med sentrale ideer i den kristne lære ved at han unnlater å nevne kristendommens frelseshendelse i sitt tyske requiem. Men det er samtidig viktig å se ham i en bredere idehistorisk ramme, og som barn av en idehistorisk sammenheng der religionen motsetter seg alle former for dogmatisk autoritetstro. Dersom vi forstår Brahms på bakgrunn av sin idehistoriske kontekst, heller enn på bakgrunn av en tradisjonell protestantisk kristendom, kan man få en noe annen vinkling på komposisjonens spesielle tekstsammensetning.

Teksten er skrevet av Merethe Roos

Ein deutsches Requiem

ein deutsches requiem flyer lowresI 2014 fyller Schola Cantorum 50 år. Jubileumsåret innledes med en storslagen fremføring av Brahms' Requiem med Universitetes Symfoniorkester i Universitetets Aula.

9. mars kl 1900
Billetter: 200/150
Kjøpes via billettservice, eller i døren 
Dørene åpnes kl. 1830
Varighet: 90 min uten pause

Solister:
Mona Julsrud, sopran
Magnus D. Kjeldal, baryton

Dirigent:
Tone Bianca Sparre Dahl

Johannes Brahms (1833-1897) skrev requiemet sitt over flere år. Noen sier det ble inspirert av morens bortgang i 1865, andre mener det var sykdommen og den alfor tidlige bortgangen til komponistvennen Robert Schumann som gjorde stort inntrykk på Brahms. En ting som er sikkert er at han ville skrive et requiem som var humanistisk, mer enn kristent, og valgte derfor å bruke tysk tekst fremfor den tradisjonelle liturgien på latin. Verket ble urfremført i sin endelige form i 1869.

Mona Julsrud er en av Norges mest ettertraktede konsertsangere og repertoaret hennes spenner fra tidlig barokk til nyskrevet musikk. Hun har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole og operaskolen ved Royal College of Music i London. Mona synger med norske og utenlandske orkestre og er hyppig gjest ved festivaler i Norge og utlandet. Blandt dirigenter hun har samarbeidet med kan nevnes Frans Brüggen, Philippe Herreweghe, Fabio Biondi og Roy Goodman. Hun har medvirket ved ca 25 cd-innspillinger, bl a Mozarts Requiem og Bachs Matheuspasjon med Frans Brüggen og Orchestra of the 18th Century, Handels Jephtha med Fabio Biondi og Stavanger Symfoniorkester samt flere innspillinger av skandinavisk samtidsmusikk. Mona har en spesiell forkjærlighet for kammermusikk, og sammen med Bergen Barokk er hun i gang med en innspilling av samtlige kantater fra samlingen Harmonische Gottes-Dienst av Telemann. Innspillingene har blitt mottatt med strålende kritikker i norsk og utenlandsk presse. Mona er ansatt som førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. 

Magnus D. Kjeldal. Som en forsiktig gutt fra Lunde i Telemark var det lite som skulle tilsi at opera var veien å gå for Magnus, men talentet og lidenskapen for klassisk sang viste seg tidlig og har siden beveget ham mot operascenen. Magnus ferdigstiller for tiden sin mastergrad i opera ved Kunsthøyskolen i Oslo. Han debuterte i september 2012 i rollen som Fiorello i Barberen fra Sevilla på Den Norske Opera og Ballett. Her gjør han også sin eksamen som Guglielmo i Cosí fan tutte denne helgen, samt 10. og 11. mars. Magnus var medlem i Schola Cantorum fra 2009 til 2011 og var i løpet av den tiden med på konserter og plateinnspillinger med bl.a. Dimmu Borgir, og turnéer i inn- og utland. 

 

 

Vil du synge med oss?

Etter jul har vi ledig plass for tenor og bass. Ta kontakt på tlf 97659422 for å avtale prøvesang. 

prvesangjul2013

 

London Concert in December

In December Schola Cantorum will be travelling to London to record new material by American composer Christopher Tin. We are looking forward to working with Tin in renowned Abbey Road Studios.

The choir will also give a holiday concert at St. Paul's Steiner School, London, featuring works by Britten, Bruckner, Nystedt and more.

Time: Monday, December 2, at 19.00
Place: St. Paul's Steiner School, 1 St Paul's Road, London N1 2QH
Free entry

hymn

 

I desember reiser Schola Cantorum til London for å spille inn et nytt verk av den amerikanske komponisten Christopher Tin. Vi gleder oss til å jobbe med Tin i sagnomsuste Abbey Road Studios.

Koret gjør også en julekonsert i St Pauls Steinerskole i London. Verker av blant annet Britten, Bruckner og Nystedt.

Tid: Mandag 2. desember, kl. 19.00
Sted: St. Paul's Steiner School, 1 St Paul's Road, London N1 2QH
Gratis inngang

 

Julekonsert i Paulus kirke

Schola Cantorum ønsker velkommen til to julekonserter i Paulus kirke den 8. desember. Årets julerepertoar kretser rundt Hugo Distlers Die Weihnachtsgeschichte, samt en nyskrevet Gloria av Frøy Aagre. Konserten dirigeres av Tone Bianca Sparre Dahl. 

Velkommen! 

Tid: 8. desember, kl. 17.00 og 19.30
Sted: Paulus kirke, Thv. Meyersgt 31
Billetter: 150/100, Kjøpes via Billettservice.

Frøy Aagre (f. 1977)

Saksofonist og komponist Frøy Aagre har begeistret publikum i alle verdenshjørner med sin umiskjennelige tone og unike evne til å kombinere det vakre og umiddelbare med det overraskende og komplekse. Hennes tredje album Cycle of Silence, utgitt 2010 på det prestisjetunge tyske plateselskapet ACT, ble en internasjonal kritikerhit. Den britiske avisen The Guardian skriver: «Aagre's composing leaves an impression that ripples on long after the disc has stopped spinning». Med utsolgte forestillinger på London Jazz Festival og den legendariske jazzklubben Ronnie Scotts, samarbeid med trompeteren Kenny Wheeler, fiolinisten L. Subramaniam, samt konserter rundt i Skandinavia, India, Kina, USA, Canada, Japan, Australia og Storbritannia, er Aagres internasjonale rykte raskt voksende. Aagre har denne høsten gitt ut et nytt album med tittelen Frøy Aagre Electric. Bestillingsverket Gloria er Schola Cantorum og Aagres første samarbeid.

Hugo Distler (1908-1942)

Til tross for sitt korte liv rakk Hugo Distler å gjøre et varig inntrykk på tysk kunstmusikk. Han skrev både kammermusikk og verker for piano, men det er den sakrale kormusikken han er mest kjent for. Stilen er distinkt polyfon og neobarokk, men med innovative klanger og harmonier. Die Weihnachtsgeschichte tar i bruk den tradisjonelle salmen «Es ist ein Ros entstprungen» (Det hev ein rose sprunge). I løpet av stykket presenteres salmen i en rekke variasjoner vevd sammen med utdrag fra juleevangeliet i melismatisk velklang. 

 

julekonsert 2013 lowres

 

 

Neste konserter

Ingen hendelser

Kjøp album

2L095

 

Støtt oss

Grasrotandelen small

 

Sagt om Schola

  • image
  • image
  • image